Gjør holdningskampanjer vondt verre?

Forutsetningen om en positiv sammenheng mellom holdning og atferd ligger til grunn for mange kampanjer. Vi tar for gitt at økning i befolkningens positive holdning vil føre til økt ønsket atferd. Mange konsenterer seg derfor om holdningene, og bruker mye energi på å måle utviklingen i befolkningens atferd . Men, hva når teorienIKKE stemmer?

Les mer

Sponsingens mørke side

AdeccoHar du sett på sponsing som en grei og uproblematisk måte å skaffe oppmerksomhet på? Eller er du en av dem som gjerne har stilt idrettslag eller arrangementer til disposisjon for sponsorer? Har du tenkt på hva som skal skje dersom en av partene ikke lenger er en attraktiv partner?

Les mer

Ord og uttrykk som misforstås

I nyetablerte selskaper må gründerne fylle mange roller, inkludert å skrive tekster til eget nettsted og de sosiale mediene de er til stede i. Mange føler de må bruke et mer blomstrende språk enn de bruker til vanlig, og havner i uventet trøbbel.

Les mer

Mange tall, viktige sammenhenger og et uinteressert publikum

Det er utfordringen for mange når de lager presentasjoner eller skriver artikler på intranettet.

Men – det er mulig å formidle stor stoffmengde, viktige tall og kompliserte sammenhenger på en inspirerende og lærerik måte. Det handler sjelden om å bli skuespiller eller revyartist for å underholde tilhørerne, her kommer de fleste uansett til kort . Langt mer overkommelig er det å lage en god struktur og bygge opp en sammenhengende historie.

Les mer

Anne’s bok, Annes bok eller Anne sin bok?

Bruk av apostrof ved genitiv er forskjellig på norsk og engelsk. Det er dessverre en utbredt feil å bruk genitiv-apostrof og bokstaven «s». Både i firmanavn, skilt og i tekst ser vi slike feil. Selv om navnet er engelsk skal det i norske setninger håndteres etter norsk grammatikk. Feil bruk gir et uprofesjonelt inntrykk, ikke et strøk av engelsk eleganse eller amerikansk tøffhet. Synd for mange av dem som har investert i dyre skilt og bilreklamer…

Riktig svar er med andre ord Annes bok.

Les mer

Internkommunikasjon – fra viktig til kritisk faktor

Suksessfulle selskaper har for lenge siden forstått at god internkommunikasjon er vesentlig for et godt omdømme og god lønnsomhet. Mens det tidligere var et fåtall ansatte som aktivt kommuniserte på vegne av selskapet, er dette nå i sterk endring.

  Les mer

Nye ord – og noen utgåtte

Ved årsskifte gjøres det oppsummering av mye, også språklig. Det er stor enighet om at 2010 ga oss «askefast» som det største ny-ordet. Men har du tenkt over hvilke ord som har forsvunnet?

Les mer

Unngå disse ordene og frasene

Mange ord og fraser var både spennende og klargjørende da de ble tatt i bruk. Men, så blir de misbrukt stadig mer og mister til slutt sin evne til å formidle noe som helst innhold . Det er mange mote-ord ute og går, og de sprer seg raskere enn vinterinfluensaen. Det er dessverre ingen vaksine å se, så vær på vakt. Her er en på langt nær fullstendig liste, men unngår du dette i dine tekster og taler, blir du i alle fall mer verd å lese/høre på.

Les mer

Cliff Atkinson kommer til Norge

Cliff Atkinson, forfatter av boka «Beyond Bullet Points» kommer for første gang til Norge.

PowerPoint brukes på møter og konferanser av «alle». Dessverre misbrukes  verktøyet i så stor grad at uttrykket «powerpoint-presentasjon» nå assosieres med lite engasjerte, ufokuserte og kjedelige presentasjoner som alle ligner på hverandre.

I «Beyond Bullet Points» viser Atkinson hvorfor den tradisjonelle bruken av PowerPoint ikke fungerer, og hvordan man kan lage presentasjoner som begeistrer, engasjerer og overbeviser. Han bruker fremdeles PowerPoint, men løfter oss «forbi kulepunktene».

Cliff Atkinson kommer til Kommunikasjonsforeningens Høstseminar som arrangeres i Trondheim 20. – 22. oktober 2010.

Programmet  for hele konferansen, samt påmelding:

Mer om Cliff Atkinson  og Beyond Bullet Points.

Hermenes arrangerer kurs for deg som ønsker å si farvel til kjedelige presentasjoner og  som vil lære teknikkene  fra boken.

Kan man vinne en bleiekrig?

Det var lenge fred i landet. De store dagligvarekjedene utviklet sine særpreg, noen med åpenbart sterkere gjennomslag enn andre. Det var vekst og velstand for de fleste, og det hersket ro og tilsynelatende fred.

Kiwi var kjent for tre ting; grønne handlevogner, en sjef som kan stå på hendene og en god bleieavtale. Coop var litt mitt og litt ditt og noe datt,  Rema hadde faste lave priser og Rimi/Ica hadde nok med seg selv og sine omprofileringer.

I løpet av noen uker har vi sett «bleiekrigen» utvikle seg med voldsom kraft. Egentlig har dette vært varslet. Rema hadde uttalt at de kom til å strekke konseptet sitt , men ingen startet noen vardebrenning av den grunn. Business as usual, var tonen fra alle andre. Rema gikk så plutselig høyt ut på banen og kuppet «bleiesegmentet». De feide andre bleieavtaler av banen med en enkel resept. To pakker for prisen av en, ingen stempel, ingen merker. Dermed var standarden satt, og de andre turde ikke gjøre annet enn å følge etter.

Egner bleier seg til priskrig?  I følge klassisk merkevarebygging er dette er skrekk-eksempel på hvordan lønnsomme produktkategorier kan ødelegges.

Markedsstørrelsen endrer seg lite som følge av prisreduksjon. Norske barn bruker allerede bleier lengre enn de fleste, og det er lite trolig at de gjør fra seg oftere i bleier på tilbud.  Det er mulig å oppnå en viss hamstringseffekt, men når småbarnfamilienes kott og boder er fylt til randen, og det ikke lenger er plass til bestefars gaver på flere kubikkmeter…. Vel , da vil salget stagnere , og antagelig reduseres i en periode. Likevel tør ikke aktørene annet enn å hive seg inn i kampen. Hva om barnefamilier i faktisk bytter butikk på grunn av dette? Hva skjer med markedsandelene våre da?

Hvem betaler gildet?  Hvordan finansieres denne krigen? Neppe med oppstarte midler, slik at krigen slutter når alle er blakke! De store leverandørene har liten grunn til å sette ned prisen sine, markedet er jo egentlig uforandret. En prisreduksjon i denne størrelsesorden kan dessuten neppe forsvares med industriens marginer.

En kjøpmann uttalte at han tapte 50 kroner per salg. Tapet må dermed tas igjen på andre måter, enten ved økt salg av andre produkter eller prisforhøyelser vi ellers ikke ville fått. Som ikke-kjøper av bleier blir jeg skeptisk. Er jeg med på å betale dette?

Satte Rema satt i gang noe de ikke forstod rekkevidden av? Blir dette et dyrt eksperiment på linje med nettbutikk for dagligvarer? Er barnefamiliene de eneste vinnerne her? Neppe. Dette er nok et eksempel på hva Rema mener når de sier de skal strekke merkevaren sin.  Rema»kuppet» bleiesegmentet fra Kiwi, og satte en standard de andre kjedene  nå bare må følge. Bleiekrigen føres både gjennom annonser og i de redaksjonelle flatene. Aviser og nettsteder følger opp med prisoversikter over hva vi må betale for bleier i ulike kjeder, og folk snakker (og blogger) om dette. Mens Rema kunne planlegge dette i ro og fred må konkurrentene nå sette alt annet til side for å forsvare seg. Det binder både kapital og ledelseskapasitet. Hva Rema nå planlegger som neste trekk rekker de andre antagelig ikke å tenke på- Langt mindre tenke ut en egen angrepsstrategi.

Mens jeg håper at noen skal avsløre hvordan dagligvareaktører finansierer krigen, venter jeg spent på neste trekk….