Kahoot – uventet engasjement og entusiasme

denotasjonEn dag skulle jeg holde tre timers forelesning om budskapsanalyse. Et fagområde med mange rare og vanskelige faguttrykk. Hvordan skulle jeg formidle dette på en  engasjerende måte?

Tungt pensum

Pensum består av akademiske artikler skrevet for flere ti-år siden og kan være vanskelig tilgjengelig. Eksemplene som brukes gir ikke de sterke assosiasjonene og avklaringene de en gang  gjorde, noe som gjør stoffet enda vanskeligere å forstå. Derfor hadde jeg en mistanke om at de færreste studentene hadde lest pensum.

syntagme

Slik så spørsmålet ut på hovedskjermen. Symbolene dukker opp på skjermene til studentene.

Hvordan kunne jeg både belønne de som hadde forberedt seg og samtidig motivere resten til å lære seg det viktigste?

Uten å være teknologifrelst prøver jeg å følge med på nytt og nyttig om god formidling, både i undervisning og i forretningssammenheng. En bekjent tipset meg før jul om Kahoot, og jeg har satt meg litt inn dette verktøyet. Ved hjelp av Kahoot lagde jeg en quiz. Med sine egne smarttelefoner, nettbrett og pc-er kunne studentene enkelt velge svaralternativ for hvert spørsmål. Korrekte svar gir poeng, og jo raskere svaret avgis jo høyere blir poengsummen. Etter hver runde med
besvarelser kom riktig svar opp. Det var mulig å gå tilbake for å se på spørsmålet -og på fellesskjermen kom listen over de beste deltakerne opp.

Og engasjementet steg!

Ønsket om å svare korrekt og komme på «ti på topp-lista» fikk mange til å konsentrere seg og virkelig gjøre en innsats. Og for en glede korrekte svar og topping av lista ga! Aldri før har jeg hørt jubelrop for å ha svart korrekt!

Da quizen var over gikk jeg gjennom begrepene, forklarte og ga eksempler. Interessen og konsentrasjonen holdt seg gjennom hele forelesningen.

Jeg måtte love å lage quiz til neste forelesning også – og de lovte å lese!

Survey

I siste time brukte jeg et annet Kahoot-verktøy – en undersøkelse – som ga oss grunnlag for å lage et markedskart. Noen ble skuffet over at det ikke var noen korrekte svar, andre lettet over at alle stilte likt.

Effektiv formidling

Det var underholdende! Men, minst like viktig – det forsterket formidlingen av faglig innhold. Er dette et utslag av «Hawthorneeffekten», eller vil dette ha effekt om og om igjen? Antagelig er det som med alle andre sterke verktøy – de kan både brukes og misbrukes.

Jeg satser på relevant bruk – hva med deg?

2 replies
  1. bjornhg
    bjornhg says:

    Takk for at du deler erfaringer! Jeg har brukt Kahoot, Socrative og Google forms en del – til kartlegging, avklaring, som grunnlag for diskusjon og oppsummering. De ulike verktøyene har fordeler og ulemper. Selv bruker jeg oftest Socrative eller survey mode i Kahoot. Quiz blir fort mye skrik og lite ull. De som liker konkurranse blir veldig gira, andre ikke. Med survey går tempoet litt ned, og det åpnes mer for diskusjon i etterkant av hvert spørsmål. Det gjør også at jeg stiller andre, mer åpne spørsmål. Quiz har likevel sin plass, og for mange er det en nøkkel som åpner for et nytt syn på læring.

    Kahoot: pent, kult.
    Socrative: krever ikke forarbeid, flere mulige spørsmålstyper.
    Google skjema: bedre til fagevaluering.

    Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *