Kunsten å beklage (seg)

Misforstått eller i endring? Kunsten å beklage (seg). .

Vi eier språket sammen og det utvikler seg gjennom endring i den felles forståelsen vi legger i ord og begrep. Nå som «alle» publiserer sine egne tekster og selv etablerte medier har kuttet korrekturlesingen florerer de personlige unotene. Noen ganger fører dette til at begreper mister sin mening, eller det oppstår uklarhet om betydningen. At noen «blir forfordelt» eller «får brorparten» er ikke lenger så lett å tyde. Mener den som skriver «at han ble forfordelt» at vedkommende har fått for mye eller for lite?

Noen feil ser ut til å bre om seg og da kan man lure på om det fortsatt er en feil, eller om språket rett og slett er i endring.

Uttrykket «å beklage seg» er ett eksempel.
Når elever som har startet et ulovlig lotteri, i følge NRK «beklager seg», og forklarer at de ikke visste det var ulovlig, er det nok et eksempel på to uttrykk som blandes sammen. Jeg har det siste året sett flere eksempler på at «å beklage» og «å unnskylde seg» når noen skal beskrive en uønsket situasjon. Selv om «beklager» og «unnskyld» kan være synonymer, betyr ikke uttrykkene «å beklage seg» og å «unnskylde seg» det samme.

«åÅbeklage seg» betydde opprinnelig å klage sin nød, sutre eller klage, å gi uttrykk for en følelse av å være urettferdig behandlet. Når det nå brukes i stedet for det kortere «å beklage» skifter meningsinnholdet fullstendig.

I eksemplet med elevene mente nok journalisten å skrive at elevene beklaget og at de unnskyldte seg med at de ikke visste at det var ulovlig. Hva han som «beklaget seg» da en far konfronterte han etter blotting mente, er ikke godt å vite.

Når skriverens og leserens oppfatning av et ord eller begrep ikke lenger kan tas for gitt bør du rett og slett unngå begrepene. For min del seg jeg gjerne at forskjellen mellom å beklage og beklage seg fortsetter. Hvordan bruker du begrepet?

Og hva legger du i begrepet «å være i fyr og flamme»? Her er en original vri, hentet fra adressa.no i en artikkel om bilbrann:

– Tenk deg hvis dette hadde skjedd i 90-sonen før Steinkjer. Da hadde vi ikke rukket å stoppe før bilen var fullstendig i fyr og flamme, sier ..

Den uheldige bileieren hadde kanskje grunn til å beklage seg?

Melkekartongpoesi- en ny sjanger?

Det begynte før jul. Melkekartongene byttet utseende for å skape julestemning i hus og hytter. Du verden for en stemning de skulle skape! Ikke hvilken som helst julestemning, men en stemning som løftet fram melkebondens helt sentrale plass i julebudskapet. Sammen med bilder av stemningsfulle gårder «fra mitt distrikt» fikk vi servert korte, nesten lyriske tekster.
«Det kalles tradisjoner, men føles som lykke», presenteres som naturlige utsagn fra unger oppvokst blant lykkelige kuer som melker lykkelig melk.

Les mer

Gråblogg om rekkeviddeangst?

Språket er stadig i utvikling og nye ord dukker stadig opp. Noen av dem blir tatt opp i språket, andre blir døgnfluer som raskt glemmes. Nå er ny-ordene i 2013 kåret. Hvor mange av dem har du tatt i bruk?

Les mer

Hvordan uttrykker du bekymring?

 

bekymringsverdig1

Moteord og uttrykk kommer og går. Noen ny-ord bidrar til å nyansere og berike språket. Noen forklarer nye fenomener på en presis måte. Andre ny-ord blir bare fyllmasse – de bidrar verken med  forståelse eller nyansering. “Bekymringsverdig” er et slikt tulle-ord og jeg håper det får et kort liv!

 

Les mer

Orddeling, særskriving og andre vanskeligheter

Språktema ser ut til å fenge mange lesere. Jeg har ofte kommentert særskrivingsfeil som sukker biter, ananas ringer og hjerte starter. Å dele sammensatte ord er et fenomen som dessverre ser ut til å bre om seg, med god hjelp av engelskinspirerte korrekturhjelp i bl. a. Word. Mange kaller dette orddelingsfeil. Orddeling er når vi deler et ord ved linjeskift. Særskriving er når man deler ord som skal være sammensatt.

Les mer

Ord og uttrykk som misforstås

I nyetablerte selskaper må gründerne fylle mange roller, inkludert å skrive tekster til eget nettsted og de sosiale mediene de er til stede i. Mange føler de må bruke et mer blomstrende språk enn de bruker til vanlig, og havner i uventet trøbbel.

Les mer

Anne’s bok, Annes bok eller Anne sin bok?

Bruk av apostrof ved genitiv er forskjellig på norsk og engelsk. Det er dessverre en utbredt feil å bruk genitiv-apostrof og bokstaven «s». Både i firmanavn, skilt og i tekst ser vi slike feil. Selv om navnet er engelsk skal det i norske setninger håndteres etter norsk grammatikk. Feil bruk gir et uprofesjonelt inntrykk, ikke et strøk av engelsk eleganse eller amerikansk tøffhet. Synd for mange av dem som har investert i dyre skilt og bilreklamer…

Riktig svar er med andre ord Annes bok.

Les mer

Nye ord – og noen utgåtte

Ved årsskifte gjøres det oppsummering av mye, også språklig. Det er stor enighet om at 2010 ga oss «askefast» som det største ny-ordet. Men har du tenkt over hvilke ord som har forsvunnet?

Les mer

Unngå disse ordene og frasene

Mange ord og fraser var både spennende og klargjørende da de ble tatt i bruk. Men, så blir de misbrukt stadig mer og mister til slutt sin evne til å formidle noe som helst innhold . Det er mange mote-ord ute og går, og de sprer seg raskere enn vinterinfluensaen. Det er dessverre ingen vaksine å se, så vær på vakt. Her er en på langt nær fullstendig liste, men unngår du dette i dine tekster og taler, blir du i alle fall mer verd å lese/høre på.

Les mer