Melkekartongpoesi- en ny sjanger?

Det begynte før jul. Melkekartongene byttet utseende for å skape julestemning i hus og hytter. Du verden for en stemning de skulle skape! Ikke hvilken som helst julestemning, men en stemning som løftet fram melkebondens helt sentrale plass i julebudskapet. Sammen med bilder av stemningsfulle gårder «fra mitt distrikt» fikk vi servert korte, nesten lyriske tekster.
«Det kalles tradisjoner, men føles som lykke», presenteres som naturlige utsagn fra unger oppvokst blant lykkelige kuer som melker lykkelig melk.

Les mer

Hva slags møte er egentlig dette?

Ofte går det lang tid fra en agenda sendes ut til møtet gjennomføres. Selv om vi leser agendaen når møteinnkallelsen kommer, er den ikke alltid like klart når møtet starter. Folk kommer fra hver sin kant, med tankene mer opptatt av det de nettopp hold på med enn hva som skal skje.

Les mer

Aktuelle WOMAS- strategier

Som med alle andre former for strategier, må du ha målet klart for deg. Hvorfor skal dere bruke sosiale medier, hva er dere ønsker å oppnå? Å være tilstede på Facebook fordi «alle andre er det», eller «kanskje det ligger en mulighet der» er greit nok det. Men, da er det også vanskelig å velge strategi.

Les mer

Hva er din WOMAS-strategi?

Moteord kommer og går. Mange av dem blir en pest og plage for alle som skal høre på foredrag og lese artikler. Men, mens de er nye kan det jo faktisk være noe å lære av dem. «WOMAS» og Womas-strategi venter jeg å høre mer om fremover, så jeg tenkte det kunne være greit å forklare litt hvorfor det er viktig. Et annet motebegrep i emning er «IPM – score», så jeg kommer litt inn på det også.

Les mer

Posisjonering basert på egenskaper eller opplevd nytte?

extra2

Noen trekker fram produktenes tekniske egenskaper og selger godt på det. Andre legger vekt på den nytten produktet kan gi – med god respons. Det finnes teorier som støtter begge argumentene. Betyr dette at det ikke spiller noen rolle hva du velger?

Les mer

Gjør holdningskampanjer vondt verre?

Forutsetningen om en positiv sammenheng mellom holdning og atferd ligger til grunn for mange kampanjer. Vi tar for gitt at økning i befolkningens positive holdning vil føre til økt ønsket atferd. Mange konsenterer seg derfor om holdningene, og bruker mye energi på å måle utviklingen i befolkningens atferd . Men, hva når teorienIKKE stemmer?

Les mer

Sponsingens mørke side

AdeccoHar du sett på sponsing som en grei og uproblematisk måte å skaffe oppmerksomhet på? Eller er du en av dem som gjerne har stilt idrettslag eller arrangementer til disposisjon for sponsorer? Har du tenkt på hva som skal skje dersom en av partene ikke lenger er en attraktiv partner?

Les mer

Internkommunikasjon – fra viktig til kritisk faktor

Suksessfulle selskaper har for lenge siden forstått at god internkommunikasjon er vesentlig for et godt omdømme og god lønnsomhet. Mens det tidligere var et fåtall ansatte som aktivt kommuniserte på vegne av selskapet, er dette nå i sterk endring.

  Les mer

Unngå disse ordene og frasene

Mange ord og fraser var både spennende og klargjørende da de ble tatt i bruk. Men, så blir de misbrukt stadig mer og mister til slutt sin evne til å formidle noe som helst innhold . Det er mange mote-ord ute og går, og de sprer seg raskere enn vinterinfluensaen. Det er dessverre ingen vaksine å se, så vær på vakt. Her er en på langt nær fullstendig liste, men unngår du dette i dine tekster og taler, blir du i alle fall mer verd å lese/høre på.

Les mer

Kan man vinne en bleiekrig?

Det var lenge fred i landet. De store dagligvarekjedene utviklet sine særpreg, noen med åpenbart sterkere gjennomslag enn andre. Det var vekst og velstand for de fleste, og det hersket ro og tilsynelatende fred.

Kiwi var kjent for tre ting; grønne handlevogner, en sjef som kan stå på hendene og en god bleieavtale. Coop var litt mitt og litt ditt og noe datt,  Rema hadde faste lave priser og Rimi/Ica hadde nok med seg selv og sine omprofileringer.

I løpet av noen uker har vi sett «bleiekrigen» utvikle seg med voldsom kraft. Egentlig har dette vært varslet. Rema hadde uttalt at de kom til å strekke konseptet sitt , men ingen startet noen vardebrenning av den grunn. Business as usual, var tonen fra alle andre. Rema gikk så plutselig høyt ut på banen og kuppet «bleiesegmentet». De feide andre bleieavtaler av banen med en enkel resept. To pakker for prisen av en, ingen stempel, ingen merker. Dermed var standarden satt, og de andre turde ikke gjøre annet enn å følge etter.

Egner bleier seg til priskrig?  I følge klassisk merkevarebygging er dette er skrekk-eksempel på hvordan lønnsomme produktkategorier kan ødelegges.

Markedsstørrelsen endrer seg lite som følge av prisreduksjon. Norske barn bruker allerede bleier lengre enn de fleste, og det er lite trolig at de gjør fra seg oftere i bleier på tilbud.  Det er mulig å oppnå en viss hamstringseffekt, men når småbarnfamilienes kott og boder er fylt til randen, og det ikke lenger er plass til bestefars gaver på flere kubikkmeter…. Vel , da vil salget stagnere , og antagelig reduseres i en periode. Likevel tør ikke aktørene annet enn å hive seg inn i kampen. Hva om barnefamilier i faktisk bytter butikk på grunn av dette? Hva skjer med markedsandelene våre da?

Hvem betaler gildet?  Hvordan finansieres denne krigen? Neppe med oppstarte midler, slik at krigen slutter når alle er blakke! De store leverandørene har liten grunn til å sette ned prisen sine, markedet er jo egentlig uforandret. En prisreduksjon i denne størrelsesorden kan dessuten neppe forsvares med industriens marginer.

En kjøpmann uttalte at han tapte 50 kroner per salg. Tapet må dermed tas igjen på andre måter, enten ved økt salg av andre produkter eller prisforhøyelser vi ellers ikke ville fått. Som ikke-kjøper av bleier blir jeg skeptisk. Er jeg med på å betale dette?

Satte Rema satt i gang noe de ikke forstod rekkevidden av? Blir dette et dyrt eksperiment på linje med nettbutikk for dagligvarer? Er barnefamiliene de eneste vinnerne her? Neppe. Dette er nok et eksempel på hva Rema mener når de sier de skal strekke merkevaren sin.  Rema»kuppet» bleiesegmentet fra Kiwi, og satte en standard de andre kjedene  nå bare må følge. Bleiekrigen føres både gjennom annonser og i de redaksjonelle flatene. Aviser og nettsteder følger opp med prisoversikter over hva vi må betale for bleier i ulike kjeder, og folk snakker (og blogger) om dette. Mens Rema kunne planlegge dette i ro og fred må konkurrentene nå sette alt annet til side for å forsvare seg. Det binder både kapital og ledelseskapasitet. Hva Rema nå planlegger som neste trekk rekker de andre antagelig ikke å tenke på- Langt mindre tenke ut en egen angrepsstrategi.

Mens jeg håper at noen skal avsløre hvordan dagligvareaktører finansierer krigen, venter jeg spent på neste trekk….