Nye ord – og noen utgåtte
Ved årsskifte gjøres det oppsummering av mye, også språklig. Det er stor enighet om at 2010 ga oss «askefast» som det største ny-ordet. Men har du tenkt over hvilke ord som har forsvunnet?
Som flere av de andre nyordene oppstod «askefast» spontant og fikk rask utbredelse. Umiddelbar forståelse er nok en forutsetning for en så rask spredning som dette og noen andre nyord har fått. Askefast oppstod som nytt ord fordi det oppstod en ny situasjon. Dette er jo den vanlige bakgrunnen for nye ord, og denne gangen fikk det så rask utbredelse fordi situasjonen oppstod samtidig for svært mange.
Monstermaster er et annet nyord som ikke trenger forklaring. Det er langt mer emosjonelt enn askefast, og satte kraftig fart i en politisk diskusjon. I begge tilfellene var mediene raske til å ta de nye ordene i bruk selv, ikke bare som sitater fra fagfolk eller ildsjeler. Ord som sprer seg så raskt, kan også raskt forsvinne igjen. Både askefast og monstermast ga opphav til en serie lignende ord knyttet sammen med aske og monster. Alt som kunne knyttes til vulkanutbrudd fikk prefikset aske-, og alt man ikke likte fikk forstavelsen monster-. Til slutt blir vi lei, og slutter å bruke uttrykkene – de har mistet sin magi.
Framsnakking er et begrep som har vokst noe mer i det stille. Det er knyttet interesse og engasjement rundt dette, men man trenger ikke bruke ordet framsnakking for å gjøre det. Derfor er fenomenet mer utbredt enn ordet.
Lesebrett og apper beskriver nye teknologiske løsninger og ordene har fått utbredelse i takt med utbredelsen av løsningene. Begge er fornorsket, men på ulike måter. Lesebrett (eller bare brett) er oversatt, mens app er et engelsk begrep som brukes med norsk bøyning og grammatikk.
Fiber er et ord som har mange betydninger. Å ha fiber, eller få lagt inn fiber ville ikke gitt særlig mening for få år siden. Nå betyr det fiberoptiske kabler for rask nett-tilgang.
Nyord er artige, men ord forsvinner også.
Betegnelser verktøy og innretninger forsvinner i takt med utbredelsen. Det går stadig lengre tid mellom hver gang man bruker ordet, og til slutt oppdager du at barn og unge ikke aner hva de betyr. Det er antagelig lenge siden du sendte eller mottok en telefaks. Teleks, telegram og fyllepenn er det nå bare «gamlinger» som husker. Transparenter ble mye brukt før PowerPoint kom. Slides var tidligere et annet ord for lysbilder (foto). Kort var noe vi spilte amerikaner med, ikke åpnet dører eller betalte varer. Sjekk og sjekkhefte forsvant ut av bruk for mange år siden.
Jeg har inntrykk av at SMS-begrepet ikke brukes så mye i dagligtale, nå kalles det bare «melding» – for det er ikke så nøye om den er sendt fra telefon eller pc. Telefonrør vil nå antagelig bety tullprat på telefonen. Før spurte vi «hva holder du på med» når vi ringte til noen. Nå spør vi «hvor er du?».
Hvorfor er dette viktig?
Når vi skriver innlegg eller holder foredrag bruker vi ofte eksempler og ønsker å få frem bilder i lesernes/lytternes hode. I takt med språkutviklingen må også eksemplene oppdateres og aktualiseres. Klarer du å ta tidsånden på kornet, kan det hende du lager årets nyord i 2011.
Gi meg et hint om nyord og døde ord, da!
fra Linked In:
Havard B. Ovregard • Lars Vikør har skrive ein god artikkel/kommentar om dette i siste utgåve av Språknytt (4/2010), som ligg på Språkrådet sine heimesider http://www.sprakradet.no/upload/spraknytt/Spraaknytt_4_2010.pdf
(artikkelen er på side 28-29)